Department / oppdragsgiver
B0
UTREDE
konsept
B1
AVKLARE
oppdraget
B2
UTVIKLE
B3
PLANLEGGE
B4
GJENNOMFØRE
B5
AVSLUTTE
B6
FORVALTE

Prosess

 

 

 

fasdfsdf

Illustrasjonen er klikkbar. Utfyllende beskrivelse av samtlige faser og beslutningspunkter får du ved å klikke på elementene i illustrasjonen.

Statsbyggs Prosjektmodell

Hvorfor har Statsbygg en Prosjektmodell?
Et av Statsbyggs mål er å være Norges beste byggherre. Et bidrag til å oppnå dette er å ha et styringssystem for prosjektgjennomføring som reflekterer ny erfaring og beste praksis. Statsbyggs styringssystem
for prosjektgjennomføring for oppdrag som kan bli, eller er et byggeprosjekt er Prosjektmodellen. Prosjektmodellen skal bidra til gjentatte gode prosjektgjennomføringer ved å være et verktøy som bidrar til at vi leverer i henhold til avtalte forventninger,
mål og krav.

Prosjektmodellen skal:

  • Styrke planleggingen, styringen og gjennomføring av våre prosjekter.
  • Gi prosjektene et felles rammeverk med forutsigbare retningslinjer.
  • Gi tydelige beslutningsporter med tilhørende beslutningsunderlag.
  • Være et hjelpemiddel og gi trygghet i det daglige prosjektarbeidet.
  • Gi erfaringsoverføring fra prosjektene til organisasjonen.

Hvordan er Prosjektmodellen bygd opp?
Prosjektmodellen er inndelt i faser som reflekterer livssyklusen og verdiskapningen til prosjektet. Fasene beskriver prosjektets økende modningsgrad. For å starte en fase må prosjektet gjennom
en beslutningsport. Det er formaliserte krav til beslutningsunderlag i beslutningsportene. Det er prosjekteier som godkjenner om prosjektet er modent for videreføring til neste fase og kan passere beslutningsporten. To beslutningsporter kan
i prinsippet passeres rett etter hverandre dersom prosjektet er modent for det.

Hver fase inneholder et sett med typiske leveranser. Aktiviteter for styring og ledelse av leveransene er beskrevet i Prosjekteierstyring og Prosjektledelse. Elementer som inngår i flere leveranser og ledelsesaktiviteter
er lagt som tverrgående tema.

PROSJEKTFINANSIERING

Alle prosjekter må ha en finansiering for å kunne belaste kostnader. For å få benyttet finansiering må det søkes om ramme på prosjektet og denne må godkjennes i henhold til prinsippdokumentet «Økonomiske fullmakter i Statsbygg». Det er ikke mulig å belaste prosjekter med kostnader, bl.a. bestille hos leverandør og registrere timekostnader, utover den rammen som er godkjent.

Byggeprosjekter som Statsbygg er byggherre for blir i hovedsak finansiert etter to ulike typer; ordinære byggeprosjekt eller kurantprosjekt. Ordinære prosjekter defineres som prosjekter der brukeren må kompenseres for fremtidige husleiekostnader fra Stortinget. Kurantprosjekt er prosjekt hvor de statlige oppdragsgiverne selv dekker fremtidige husleiekostnadene innenfor eksisterende budsjettrammer (husleieordningen).

Kundefinansierte oppdrag som ikke finansieres gjennom fremtidig husleie, skal faktureres kunden. I slike tilfeller skal avtale om kundefinansierte oppdrag signeres av Statsbygg og kunde.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

DOKUMENTHÅNDTERING

Dokumenthåndtering i byggeprosjektene skal utføres i arbeidsrom for byggeprosjekter og arkivverdige dokumenter skal arkiveres i sakarkiv. OD har utarbeidet en standard saksstruktur for kategorisering i arkivsystemet.

Fra byggeprosjektrom ligger alle maler (unntatt brev) i malvelgeren (administrative maler er tilgjengelig i lenke på denne siden). Brev skal alltid opprettes og sendes fra sakarkiv.

For prosjekter med særskilte behov kan prosjekteier beslutte at prosjektet kan benytte web-hotell. Kontakt i slike tilfeller OD for bestilling av web-hotell på Statsbyggs rammeavtale. Det er samme krav til arkivering når det benyttes web-hotell.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KVALITET

Statsbyggs internkontrollsystem er HUSET. Prosjektmodellen er en del av HUSET og beskriver styringssystemet for prosjektgjennomføring av oppdrag som kan bli, eller er et byggeprosjekt. I HUSET finner du Prosjektmodellen under byggherrefunksjonen. Alle styrende dokumenter og maler kan sees i HUSET og benyttes i arbeidsrom for byggeprosjekter.

Styringsdokumentet er prosjektets overordnede kvalitetsplan. I tillegg er PA-bok (prosjektadministrativ-bok) for byggherrestyrte entrepriser og forretningsrutiner for totalentrepriser å anse som en del av prosjektets kvalitetsplan.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

MILJØ

Sørge for at hvert byggeprosjekt bidrar til å oppfylle Statsbyggs miljøstrategi.

Byggeprosjektene skal bruke miljøoppfølgingsplan og sørge for at hvert av målene i planen blir implementert i prosjektet.

Klimagassberegninger skal bestilles direkte fra prosjektets miljøansvarlige, eller fra avdelingsdirektør i seksjonen FB.

Første versjon av klimagassberegningene skal være gjennomført før prosjektet passerer B3. For totalentrepriser må første versjon av beregninger være gjennomført av Statsbygg selv før totalentreprenør kontraheres. Prosjekterende/entreprenør skal gjennomføre videre beregninger i prosjektering og byggefase.

Prosjektets målsetting om klimagassreduksjoner skal fastsettes ved B2, men kan justeres på grunnlag av klimagassberegningen Statsbygg selv gjennomfører innen prosjektet passerer B3.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ (SHA)

Statsbygg sin visjon er at alle skal komme uskadet hjem fra jobb.

Statsbygg skal:

  • ha trygge og sikre prosjekter, med stor åpenhet for å si ifra om uønskede forhold.
  • være en attraktiv byggherre for seriøse virksomheter.
  • vurdere og håndtere risiko i forhold til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.
  • ha ledere og medarbeidere som tar aktivt ansvar for SHA.
  • Statsbygg som byggherre har det overordnede ansvaret for at hensynet til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggeplassen blir ivaretatt, gjennom hele prosjektet.

SHA i Statsbygg ivaretar også seriøsitet. Seriøsitet omfatter følgende temaer:

  • lønns- og arbeidsvilkår
  • arbeidslivskriminalitet
  • etisk handel

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KUNST

Kunstordningen i byggeprosjekter skal bidra til kunst av høy kvalitet i offentlige inne- og uterom.

Alle byggeprosjekter skal ha et Kunstprosjektet, dersom ikke annet er avtalt. Kunst i Offentlige Rom (KORO) er ansvarlig for kunsten og igangsetter kunstprosjektet etter oppdragsbrev fra Statsbygg. Prosjektleder skriver oppdragsbrevet til KORO, og er ansvarlig for å tilrettelegge for eventuell prosjektering, montering og koordinering av fremdrift mellom kunst- og byggeprosjekt.

KOROs prosjektleder er ansvarlig for budsjett og kunstinnkjøp etter KOROs retningslinjer, samt kunstprosjektets fremdrift.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KOMMUNIKASJON

Ta kontakt med kommunikasjonsavdelingen for gjennomføring av grunnstensnedleggelse.

Bestilling av byggeplasskilt og ferdig bygg-skilt gjøres fra portalen via «Våre arbeidsfelt»; Skilting.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KULTURMINNEVERN

Enkelte prosjekter utføres på kulturhistoriske eiendommer. I slike tilfeller skal prosjektet gjennomføres i tråd med Statsbyggs kulturminnefaglige målsetninger.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

SIKKERHET

Enkelte av byggeprosjektene som gjennomføres i regi av Statsbygg, inneholder sensitiv informasjon som må unntas offentlighet. Enkelte av disse dokumentene har betydning for rikets sikkerhet, og må derfor sikkerhetsgraderes i henhold til sikkerhetslovens bestemmelser.

For å lykkes med å ivareta minimumskravene i sikkerhetsloven, er det viktig at det etableres kontakt med bruker/oppdragsgiver tidligst mulig i et byggeprosjekt for å avklare om det er nødvendig å sikkerhetsgradere informasjon. Dette vil ha stor betydning for hvordan dokumentene skal håndteres i Statsbyggs lokaliteter og hos leverandører som blir engasjert i prosjektet.

Statsbyggs sikkerhetsorganisasjon bistår prosjekter i nødvendig grad med råd og veiledning for gjennomføring av sikkerhetsgraderte anskaffelser

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

LEAN

Lean i Statsbyggs byggeprosjekter er et virkemiddel for å nå:

  • Statsbyggs visjon
  • Byggherres strategiske mål
  • Prosjektets mål

Lean handler om kontinuerlig forbedring og standardisering av prosesser som vi gjentar mange ganger, i stadig nye prosjekt. Lean-filosofien benyttes til å skape god flyt i prosjektgjennomføringen for å heve kvaliteten, reduserer sløsing og som konsekvens, spare tid og penger.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

BIM OG GIS

BIM (Bygningsinformasjonsmodellering) er en del av den digitale samhandlingen i prosjektet for å sikre høyere effektivitet og bedre kvaliteten i prosjektet. BIM benytter objekt orientert modellering av bygninger med arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr (f.eks. en dør) som kan tildeles egenskaper (f.eks. brannklasse EI-60). FDV informasjon kan også knyttes opp mot modellen.

BIM-ekspertene i faglig ressursenter skal bistå med å utarbeide en BIM-strategi for prosjektet og hjelpe prosjektene med BIM-faglig bistand for å realisere valgt strategi med oppfølging, praktisk tilrettelegging og kvalitetskontroll underveis.

GIS (Geografiske InformasjonsSystemer) er et verktøy som brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografiske refererte data.

Faglig ressurssenter har kompetanse til gjennomføring av geografiske analyser, fremstille kartgrunnlag, utarbeide virtuelle 3D modeller og tilrettelegge for god digital samhandling.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

BRUKERE

Oppdragsgivende departement skal angi rammer for brukers medvirkning i prosjektet. Statsbygg har ansvar for å lede brukermedvirkningsprosessen i samråd med brukerkoordinator, basert på opplegg godkjent av oppdragsgivende departement. Prosjektleder må bistå og bevisstgjøre bruker om økonomiske konsekvenser av valg som foretas. Bruker er ansvarlig for å beskrive og spesifisere det framtidige behovet innenfor rammene gitt av oppdragsdepartementet, og ev. regjeringen. Brukers medvirkning skal koordineres av en brukerkoordinator. Behovet skal være klarlagt før planleggingsfasen starter.

Bruker er ansvarlig for å forankre beslutninger i prosjektet i egen organisasjon. Bruker er ansvarlig for at det utarbeides møblerings- og utstyrsplan i forprosjektet, og vil ofte være den som skal engasjere interiørarkitekt.

PL må bevisstgjøre bruker om anskaffelse av brukerutstyr de har selvstendig ansvar for og gi de kunnskap om grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

BESLUTNINGSPORT 0

Starte utredning?

SJEKKLISTE

  1. Er det mottatt bestilling om en utredning før konsept er valgt og besluttet?
  2. Er finansiering av oppdraget i orden?
  3. Er det bestemt prosjekteier og prosjektleder?

BESLUTNINGSPORT 1

Har kunden valgt konsept?

Beslutningsport 1 er inngangsporten til avklaringsfasen og er en viktig del av eierstyringen i Statsbygg. For å igangsette avklaringsfasen må det besluttes hvem som skal ha prosjekteierrollen.

UTDRAG FRA SJEKKLISTE*

  1. Har kunden valgt konsept?
  2. Er oppdragsbrev mottatt?
  3. Er prosjekteier utpekt?
  4. Er finansiering avklart?
  5. For rådgivningsoppdrag/tilskudd: Er det opprettet finansieringsavtale med oppdragsgiver?
  6. Vil prosjektet være relatert til skjermingsverdig objekt og/eller vil det bli noen sikkerhetsgraderte anskaffelser i prosjektet?

For prosjekter som omfattes av KS-ordningen:

  1. Er det gjennomført KVU/KS1 og besluttet oppstart av neste fase i regjeringsvedtak?

*I erfaringsdatabasen ligger fullstendig sjekkliste. Denne skal godkjennes av Prosjekteier før igangsetting av neste fase.

BESLUTNINGSPORT 2

Er dette riktig prosjekt for oppdragsgiver og bruker?

UTDRAG FRA SJEKKLISTE*

  1. Er mål, rammer og forutsetninger dokumentert og omforent med oppdragsgiver?
  2. Er styringsdokumentet godkjent?
  3. Er finansiering avklart?
  4. For prosjekter som omfattes av KS-ordningen, er KS1 verifisert?
  5. Er prosjektet avklart i forhold til krav om utredning av lokalbehov i bygge- og leieinstruksen?

*I Erfaringsdatabasen ligger fullstendig sjekkliste. Denne skal godkjennes av Prosjekteier før igangsetting av neste fase.

BESLUTNINGSPORT 3

Er alle behov og krav avklart, slik at prosjektering kan starte?

UTDRAG FRA SJEKKLISTE*

  1. Er kostnadsestimatet godkjent av oppdragsgiver?
  2. Er konkurransegrunnlaget godkjent av prosjekteier?
  3. Er leveransene i planleggingsfasen beskrevet i styringsdokumentet?
  4. Har prosjektet tilstrekkelig ressurser for å gjennomføre planleggingsfasen?
  5. Er kontraksstrategien godkjent

*I Erfaringsdatabasen ligger fullstendig sjekkliste. Denne skal godkjennes av Prosjekteier før igangsetting av neste fase.

BESLUTNINGSPORT 4

Er det gitt oppstartsbevilgning?

UTDRAG FRA SJEKKLISTE*

  1. Er oppdragsbrev mottatt?
  2. Er forprosjekt med kostnadsramme godkjent?
  3. Er styringsdokumentet godkjent?
  4. Er nødvendig bemanning avklart?
  5. Er startbevilgning gitt:
    • i Statsbudsjettet for ordinære prosjekter
    • intern bevilgning for kurantprosjekter
  6. Er eventuell leieavtale signert

(*) I Erfaringsdatabasen ligger fullstendig sjekkliste. Denne skal godkjennes av Prosjekteier før igangsetting av neste fase.

BESLUTNINGSPORT 5

Er hele, eller deler av, prosjektet mekanisk ferdigstilt, samt planer for systematisk ferdigstillelse og overføring til forvalter ferdige?

UTDRAG FRA SJEKKLISTE

  1. Er hele eller del av prosjektet bekreftet (av BH) mekanisk ferdigstilt?
  2. Kan detaljert plan for systematisk ferdigstillelse igangsettes?
  3. Kan detaljert plan for overføring til forvalter igangsettes?

(*) I Erfaringsdatabasen ligger fullstendig sjekkliste. Denne skal godkjennes av Prosjekteier før igangsetting av neste fase.

Begreper: Mekanisk ferdigstilt = komplett levert, montert, tilkoblet og merket, og all dokumentert egenkontroll er gjennomført (ref. NS 6459)

BESLUTNINGSPORT 6

Er eierskapet til bygget overført til forvalter?

UTDRAG FRA SJEKKLISTE

  1. Er overføringsprotokoll signert av prosjekteier og regiondirektør?
  2. Er brukstillatelse gitt?
  3. Er opplæring gjennomført?
  4. Er ansvarsdeling prosjekt og forvaltning for gjenværende punkter avklart?
  5. Er entrepriser uten prøvedrift overtatt?

(*) I Erfaringsdatabasen ligger fullstendig sjekkliste. Denne skal godkjennes av Prosjekteier før igangsetting av neste fase.

UTREDE KONSEPT

FORMÅL

Formålet med utredningsfasen er å framskaffe tilstrekkelig grunnlag for å velge riktig konsept for løse et framtidig lokalbehov for en statlig virksomhet.


Departementene er ansvarlige for å utrede konsept innenfor sine ansvarsområder. Statsbygg bistår gjennom rådgivningsoppdrag med å utarbeide hele beslutningsgrunnlaget. Arbeidet skal lede fram mot valg av et realistisk, gjennomførbart og bærekraftig konsept som minimum omfattee en anbefaling av arealstrategi og maks arealramme for behovet som skal løses, kostnadsestimat, prinsipper for lokalisering og om prosjektet skal videreføres som bygge- eller leiesak. I tillegg skal det vurderes samfunnsmessige effekter utover å løse lokalbehovet. Retningslinjene for KS-ordningen, utredningsinstruksen og bygge- og leiesaksinstruksen angir føringer for gjennomføring av leveranser i utredningsfasen.

KONSEPTVALGUTREDNING (KVU)

Statsbygg bistår oppdragsdepartementer med utarbeidelse av konseptvalgutredninger.
Alle statlige investeringsprosjekter med anslått samlet investeringskostnad på over 750 MNOK er omfattet av Finansdepartementets Kvalitetssikringsordning (KS-ordningen). Ordningen stiller krav til ekstern kvalitetssikring (KS1) av konseptvalgutredningen (KVU) før beslutning i regjeringen om konseptvalg og ev. videreføring av prosjektet til neste fase.

Konseptvalgutredningen skal utføres i tråd med retningslinjene for KS-ordningen og Finansdepartementets veiledere for utredning av KVUer. Trinnene i KVU-arbeid er behovsanalyse, strategidokument med samfunns-, effekt- og resultatmål, kravdokument, mulighetsstudie, alternativanalyse med samfunnsøkonomisk analyse og føringer for forprosjektfasen.

Arealplanutredning av by- og stedsmessige behov og forutsetninger og prinsipper for lokalisering, og arealstrategi med anbefaling av maks arealramme for prosjektet er viktige grunnlagsdokumenter.

KONSEPTVALGNOTAT (KVN)

Statsbygg bistår oppdragsdepartementer med utarbeidelse av konseptvalgnotater. Statlige investeringsprosjekter med anslått samlet investeringskostnad mellom 300 og 750 MNOK skal minimum legge til grunn et konseptvalgnotat (KVN) som grunnlag for oppdragsdepartementets konseptvalg. Konseptvalgnotatet baseres på samme metodikk som KVU, men omfanget tilpasses kompleksitet og virkninger av det enkelte tiltak og avklares nærmere med oppdragsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Før oppstart forprosjekt (OFP) skal konseptvalgnotatet, sammen med suppleringer og klargjøringer fra avklaringsfasen legges fram og godkjennes av KMD.

BEHOVSUTREDNING

Statsbygg bistår oppdragsdepartementer og underliggende etater med behovsutredninger.

For prosjekter med antatt investeringskostnad lavere enn 300 mill kroner og kurantprosjekter utredes beslutningsunderlag for konseptvalg basert på føringer i Utredningsinstruksen og Instruks for bygge- og leiesaker.

Avhengig av størrelse og kompleksitet av tiltaket utarbeides vanligvis en anbefaling av arealstrategi og maks arealramme, evt lokalisering, vurdering av videreføring som eie, eller leietiltak, og kostnadsestimater for realistiske alternativer. Arbeidsprosessen kan deles i tre trinn:

Beskrive problemet som skal løses, utrede behov, mål og krav
Mulighetsstudie med arealstrategi
Analysere kostnader og andre virkninger av de mest realistiske tiltakene og begrunne konseptvalget.

AREALPLANUTREDNING

I utredningsfasen utredes arealplanmessige forhold på et overordnet nivå, enten som del av KVU, eller KVN, eller som eget prosjekt. Aktuelle geografiske områder klarlegges mhp planstatus og pågående endringer. Regionale areal- og transportplaner, kommunal planstrategi, byutviklingsavtaler, kommuneplaner og reguleringsplaner er sentrale dokumenter.
Arealplanutredningen vil også vurdere lokaliseringsmuligheter for innpassing av det statlige formålet med dens behov, der hvor det er aktuelt.

KOSTNAD- OG USIKKERHETSANALYSE

FORMÅL

Kostnads- og usikkerhetsanalyse er en sentral del av beslutningsgrunnlaget før konseptvalg. Kostnads- og usikkerhetsanalysen skal inkludere estimert investeringskostnad for bygge- og brukerutstyrsprosjekter og estimerte livsykluskostnader for hvert av alternativene. For ordinære prosjekter som skal inngå i husleieordningen, anslås fremtidig husleie sammen med behov for husleiekompensasjon. I utredningsfasen er "ovenfra og ned"-analyse hovedtilnærmingen, i motsetning til de detaljerte kostnadsberegningene som gjøres ved fullført forprosjekt ("nedenfra og opp"-analyse). I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å supplere med en tilnærming "nedenfra og opp". Dette er spesielt aktuelt for rehabiliteringsprosjekter, og i tilfeller hvor det ikke finnes gode sammenlignbare prosjekter.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KONTRAHERE RÅDGIVERE

I utredningsfasen kontraheres rådgivere blant annet for å innhente spisskompetanse innen samfunnsøkonomiske analyser, tekniske fag, eller innen endringsledelse knyttet opp mot nye arbeidsformer og digitalisering. Det vurderes også å supplere med ekstern bistand av kapasitetshensyn. Behovet vurderes ved oppstart i det enkelte prosjekt.

LOKALISERING

I utredningsfasen gjennomføres lokaliseringsanalyser på et overordnet og konseptuelt nivå med anbefaling om prinsipper for lokalisering. Dette skjer enten som del av en KVU, eller KVN, eller som et selvstendig prosjekt. Lokaliseringsprinsippene vil være avhengig av hvilket samfunnsmål det foreslåtte konseptet skal imøtekomme, virksomhetens behov og arealpolitiske føringer. Eksempel på slike prinsipper kan værelokalisering i sentrum, langs hovedvei, ytterkant av tett bebyggelse etc.

AVKLARE OPPDRAGET

FORMÅL

Hensikten med avklaringsfasen er å forstå behovet og sikre felles forståelse av oppdragets mål, rammer og forutsetninger, både med kunden og i prosjektet, samt verifisere konseptet i forhold til behovet.


I avklaringsfasen skal rammebetingelser, mål og forutsetninger for prosjektet avklares og eventuelt kvalitetssikres. Det skal sikres riktig forankring hos oppdragsgiver og at oppdraget vil gi riktig prosjekt for kunden. Hvis prosjektet har vært gjennom en KS1-behandling er det viktig å sette seg inn i denne.

Styringsdokumentet utarbeides av prosjektleder og godkjennes av prosjekteier/direktør/administrerende direktør avhengig av prosjektets størrelse. Hvordan prosjektet skal organiseres og hvilke leveranser som skal inngå i utviklingsfasen må besluttes og dokumenteres i styringsdokumentet. Oppdragsavklaring dokumenteres i oppdragsbrev og i styringsdokumentet. Når fasen avsluttes skal kunden ha forstått og definert sitt behov.

1 Verifikasjon av tidligere utarbeidede dokumenter, gjelder særlig prosjekter som har vært gjennom KS1.

OPPDRAGSAVKLARING

Her er noen spørsmål som må vurderes og besvares:

  1. Er oppdraget godt nok definert i bestillingen?
  2. Er prosjektet godt forankret hos departement og bruker og utredning av lokalbehov utført i samsvar med bygge- og leieinstruksen?
  3. Er det behov for verifisering av tidligere KVU og KS1 vedtak?
  4. Er behov, mål og krav definert av oppdragsgiver?
  5. Kan samfunnstrender innen sektoren påvirke prosjektet og er de definert?
  6. Er det vurdert alternativer og sett på kostnadsbildet?
  7. Finnes det et romprogram for behovet? Er det kvalitetssikret av Statsbygg?
  8. Er tomt avklart? Er det behov for eiendomserverv?
  9. Er lokalisering vurdert for prosjektet, gir reguleringsplanen tilstrekkelige rammer? (PMU-notat)
  10. Har Statsbygg vært involvert tidligere, evt hvilken enhet

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

LOKALISERING

FORMÅL

På veien mot realisering av et statlig behov må det avgjøres hvilken lokalisering bygget skal ha.

I avklaringsfasen må det etableres dialog med kommunen om lokalisering og regulering av det statlige byggeprosjektet. I en lokaliseringsanalyse tas det utgangspunkt i brukerens behov og krav, arealpolitiske føringer og retningslinjer og regionale og kommunale areal- og transportplaner. De aktuelle lokaliseringsalternativene vurderes opp mot evalueringskriterier, og gis score ut fra disse. Lokaliseringsanalysen omfatter videre sammenstilling, vurdering og diskusjon av alle relevante forhold slik at det kan gis en anbefaling om tomt til oppdragsgiver. Endelig beslutning om tomt skjer gjennom reguleringsplan etter plan- og bygningsloven og vedtak i kommunestyret.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

REGULERING

FORMÅL

Reguleringsprosesser kan gi føringer både på utforming av prosjektet, kostnader og tid. Det er derfor viktig at regulering kommer opp som tema i avklaringsfasen, parallelt med evt lokalisering.

I avklaringsfasen etableres dialog med kommunen der behovet for, innholdet i og prosessen for utarbeiding av reguleringsplan og utbyggingsavtale diskuteres. Etter formell oppstart går reguleringsprosessen vanligvis parallelt med prosjektutviklingen fram til gjennomføringsfasen. Noen ganger starter reguleringsplanprosesser opp før det gis oppdragsbrev til byggeprosjekter, slik som f.eks. i Regjeringskvartalet. Dette kan være aktuelt der kommunen krever en områdereguleringsprosess som ser et større område under ett og der det statlige prosjektet etter hvert vil inngå som et delområde. Også detaljreguleringsprosesser kan starte opp før det gis oppdragsbrev til byggeprosjekt. Planer etter plan- og bygningsloven vedtas av kommunestyret (unntatt statlige reguleringsplaner).

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KOSTNAD- OG USIKKERHETSANALYSE

FORMÅL

Kostnads- og usikkerhetsanalyse er en sentral del av beslutningsgrunnlaget før konseptvalg. Kostnads- og usikkerhetsanalysen skal inkludere estimert investeringskostnad for bygge- og brukerutstyrsprosjekter og estimerte livsykluskostnader for hvert av alternativene. For ordinære prosjekter som skal inngå i husleieordningen, anslås fremtidig husleie sammen med behov for husleiekompensasjon. I utredningsfasen er "ovenfra og ned"-analyse hovedtilnærmingen, i motsetning til de detaljerte kostnadsberegningene som gjøres ved fullført forprosjekt ("nedenfra og opp"-analyse). I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å supplere med en tilnærming "nedenfra og opp". Dette er spesielt aktuelt for rehabiliteringsprosjekter, og i tilfeller hvor det ikke finnes gode sammenlignbare prosjekter.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

UTVIKLE

FORMÅL

Utviklingsfasen skal sikre at kundens behov blir dekket i en arealeffektiv og kostnadsmessig gunstig løsning.


God kommunikasjon med bruker og oppdragsgiver er viktig i denne fasen slik at forventninger og ambisjoner blir avdekket og avstemt.

Programmeringen og prosjektets kostnadsestimat skal danne grunnlag for å vurdere om prosjektets mål kan oppfylles innenfor avtalte rammer. Arbeidet med eventuell regulering og eiendomserverv må igangsettes. Prosjektets kontraktsstrategi skal utarbeides og rådgivere for prosjektering skal kontraheres.

Typiske dokumenter som skal godkjennes er:

  • Kontraktstrategi skal godkjennes av direktør eller prosjekteier
  • Konkurransegrunnlag rådgivere skal godkjennes av prosjekteier
  • Tilbudsinnstilling rådgiver skal godkjennes av prosjekteier
  • Styringsdokument og kostnadsestimat skal godkjennes av direktør eller administrerende direktør (avhengig av prosjektstørrelse)

BEHOVSUTREDNING

Det må fremskaffes tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for programmeringen. Allerede gjennomførte utredninger og analyser (KVU/KVN/PMU-notat etc.) vil dekke viktige områder. Hvis ikke PMU-notat foreligger, bestilles dette.

For rom- og funksjonsprogrammet skal det gjennomføres en funksjonsanalyse, inkludert analyser for uteområde og brukerutstyr. Funksjonsanalysen er en videreføring av tidlige behovsutredninger, der behov og intensjoner kartlegges og konkretiseres i samarbeid med brukere. Brukerprosesser bør inkludere sluttbrukere og driftere. Mulighetsstudier kan utarbeides for å belyse alternativer.

For byggeprogrammet må det vurderes om det er behov for ytterligere tomte- og situasjonsanalyse, miljøanalyse eller andre vurderinger av lokale forhold med betydning for prosjektets utforming. Også prosjektets virkninger på omgivelsene i forhold til samfunnsmål bør behandles.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KONTRAKTSSTRATEGI

Kontraktsstrategi skal utarbeides av alle prosjekter. For alle ordinærprosjekter og for alle kurantprosjekter over 50 mill NOK skal strategien fremlegges for kontraktsstrategikomiteen.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM

FORMÅL

Formålet med å utarbeide rom- og funksjonsprogram er å angi areal- og funksjonskrav til alle rom og funksjoner i det ferdige bygget og uteområdet på et riktig detaljeringsnivå.

Oppdragsgivers og brukers krav og behov skal konkretiseres innenfor prosjektets rammer. Forventninger og ambisjoner avstemmes mot krav, rammer og betingelser i prosjektet.Prosjektleder er ansvarlig for at rom- og funksjonsprogram blir utarbeidet. Normalt er dette en leveranse som bestilles fra Faglig ressurssenter gjennom en intern ressursavtale. Prosjektleder og prosjekteier skal godkjenne programmet.

Rom- og funksjonsprogram utgjør en vesentlig del av byggeprogrammet, og bør foreligge før de tekniske kapitlene av byggeprogrammet utarbeides. Rom- og funksjonsprogrammet utgjør også beregningsgrunnlag for kostnadsestimat/usikkerhetsanalyser og ev. konkurransegrunnlag for Plan- og designkonkurranser. Det er vesentlig for videre kostnadsstyring at det beregnes tilstrekkelig arealpåslag for tekniske funksjoner, kommunikasjonsarealer og yttervegger.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

BYGGEPROGRAM

FORMÅL

Formålet med byggeprogrammet er å angi funksjonskrav, kvalitetskrav, miljøkrav og tekniske krav til det ferdige bygget og uteområdet.

Byggeprogrammet danner grunnlag for kravspesifikasjon for anbudskonkurranser, prosjektering og kostnadsestimater. Forventninger og ambisjoner avstemmes mot krav, rammer og betingelser i prosjektet.

Prosjektleder er ansvarlig for at byggeprogrammet blir utarbeidet. Normalt er dette en leveranse som bestilles fra Faglig ressurssenter gjennom en intern ressursavtale. Prosjektleder og prosjekteier skal godkjenne programmet.

Byggeprogrammet produseres i databasen dRofus, og krever fagekspertise innen en rekke fag. Programmet deles inn i fagkapitler iht. mal.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

REGULERING

Alle større bygge- og anleggstiltak må ha hjemmel i en reguleringsplan. I mange prosjekter blir reguleringsplan utarbeidet i utviklings- og planleggingsfasen, men det er også vanlig at planlegging etter plan- og bygningsloven starter allerede i utredningsfasen. Dette skjer da ofte i form av en områdereguleringsplan, som ser et større område under ett, og der Statsbyggs prosjekt inngår som et delområde.

Planlegging i denne fasen kan også omfatte kommuneplan eller kommunedelplan. Planer etter plan- og bygningsloven vedtas av kommunestyret (unntak for statlig reguleringsplan). Planprosessen omfatter medvirkningsprosess med omgivelsene, med varsel om oppstart, offentlig ettersyn av planen, politisk behandling etc. En reguleringsplan består av planbestemmelser, plankart samt planbeskrivelse og konsekvensutredning.

Planprosessen går ofte over flere faser i prosjektmodellen.

Mange kommuner krever at det forhandles frem utbyggingsavtaler samtidig med, eller i etterkant av, en reguleringsplanprosess. UP bistår med forhandlinger og utarbeidelse av disse.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

EIENDOMSVERV

I Statsbygg er det EA som har ansvar for kjøp og salg av eiendommer.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KONTRAHERE RÅDGIVERE

FORMÅL

Inngå kontrakt med rådgivere for prosjekteringstjenester i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for utførelsesentrepriser.

Skiller mellom åpen og lukket anbudskonkurranse.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KOSTNADS- OG USIKKERHETSANALYSE

I utviklingsfasen skal alle prosjekter lage et LCC-estimat med utgangspunkt i romprogram og byggeprogram.

Alle poster i en FDVU-oppstilling skal vises og kunne sammenlignes med tilsvarende tall i husleieestimatet. Beregningene skal som minimum synliggjøre kostnadsforskjeller mellom energialternativene som er lagt inn i klimagassregnskap.no for prosjektet – som passivhusnivå, nesten nullenerginivå, nullutslippsnivå etc.

I denne fasen er det Statsbygg ved FØ som gjennomfører LCC-analysen.

I Statsbygg er det FØ som har fag- og metodeansvar for kostnadsestimering.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

PLANLEGGE

FORMÅL

Utarbeide beslutningsunderlag for oppdragsgivers investeringsbeslutning


I planleggingsfasen detaljeres prosjektet til nødvendig detaljeringsgrad for at oppdragsgiver skal kunne beslutte investering. Dette er normalt til et ferdig forprosjekt. I løpet av denne fasen skal eventuell leieavtale signeres. Hvis totalentreprise er valgt som kontraksform bør kontrahering av totalentreprenør være startet opp.

Typiske dokumenter som skal godkjennes / besluttes er:

  • Skisseprosjekt skal i noen tilfeller godkjennes av oppdragsgiver
  • Forprosjekt skal godkjennes av oppdragsgiver
  • Kostnad- og styringsramme skal godkjennes av oppdragsgiver
  • Signert leieavtale
  1. Gjelder prosjekter som har husleieordning.
  2. Gjelder når totalentreprise er kontraktsform. Kontrahering av totalentreprenør bør starte opp i denne fasen.

KONTRAHERE RÅDGIVERE

FORMÅL

Inngå kontrakt med rådgivere for prosjekteringstjenester i forbindelse med utarbeidelse av konkurransegrunnlag for utførelsesentrepriser.

Skiller mellom åpen og lukket anbudskonkurranse.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

SKISSEPROSJEKT

FORMÅL

Skisseprosjektet skal bringe de prosjekterte løsninger til et nivå der relevante alternative prinsippvalg og hovedsystemløsninger er omtalt med fordeler og ulemper.

Skisseprosjektet skal gi anbefalinger om hvilke av disse løsningene man bør arbeide videre med i forprosjektet. Kravet til innholdet i skisseprosjektet er omtalt i kontrakten med prosjekteringsgruppen, se spesielt ytelsesbeskrivelse for prosjekteringsgruppen.

Ved oppstart skisseprosjekt skal det foreligge kontrakt med prosjekteringsgruppe og intern ressursavtale med prosjekteringsleder, eller kontrakt med ekstern prosjekteringsleder.Prosjektleder/prosjekteringsleder er ansvarlig for at prosjekteringsgruppen utarbeider skisseprosjekt med kostnadskalkyle i henhold til kontrakten. Skisseprosjekt med kostnadskalkyle skal godkjennes av prosjekteier og i enkelte prosjekter også av oppdragsgiver.

Ferdig skisseprosjektet skal normalt distribueres til oppdragsgiver, bruker, samt forvalter og driftsleder.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

FORPROSJEKT

FORMÅL

Forprosjekt skal bringe de prosjekterte løsningene til et nivå der relevante prinsippvalg og hovedsystemløsninger, med angitt standard og omfang, er omtalt og anbefalt – med tilhørende begrunnelse for valgt alternativ.

Forprosjektet bør gjennomgås i brukermøter. Bruker skal ha en rimelig frist for å komme med kommentarer til forprosjektet.

FERDIG FORPROSJEKTET SKAL NORMALT VÆRE TILGJENGELIG FOR/FORDELES TIL:

  • Bruker
  • Oppdragsgiver
  • Statsbygg (PE, PL, PRL og aktuelle)
  • Drift og forvalter

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

REGULERING

Alle større bygge- og anleggstiltak må ha hjemmel i en reguleringsplan. I mange prosjekter blir reguleringsplan utarbeidet i utviklings- og planleggingsfasen, men det er også vanlig at planlegging etter plan- og bygningsloven starter allerede i utredningsfasen. Dette skjer da ofte i form av en områdereguleringsplan, som ser et større område under ett, og der Statsbyggs prosjekt inngår som et delområde.

Planlegging i denne fasen kan også omfatte kommuneplan eller kommunedelplan. Planer etter plan- og bygningsloven vedtas av kommunestyret (unntak for statlig reguleringsplan). Planprosessen omfatter medvirkningsprosess med omgivelsene, med varsel om oppstart, offentlig ettersyn av planen, politisk behandling etc. En reguleringsplan består av planbestemmelser, plankart samt planbeskrivelse og konsekvensutredning.

Planprosessen går ofte over flere faser i prosjektmodellen.

Mange kommuner krever at det forhandles frem utbyggingsavtaler samtidig med, eller i etterkant av, en reguleringsplanprosess. UP bistår med forhandlinger og utarbeidelse av disse.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KRAV TIL FDV-DOKUMENTASJON

TIDA skal benyttes til innsamling av FDV*-dokumentasjon. TIDA er en database i dRofus systemet. Tilgang til databasen er via internett. Tilgang sendes til kontraherte prosjekterende/entreprenører.

De prosjekterende/hovedentreprenøren legger inn sine systemer med tilhørende komponenter i TIDA.
Når entreprenører er valgt, gjennomgår disse, på samme måte som de prosjekterende, opplæring i TIDA.
Entreprenørene legger inn relevant FDV-dokumentasjon for systemer og tilhørende komponenter.
De prosjekterende/hovedentreprenøren følger opp entreprenørene i arbeidet med innlegging av dokumentasjon i TIDA.
De prosjekterende/hovedentreprenøren kontrollerer og godkjenner FDV- dokumentasjonen.
Opplæring av aktørene i bruk av TIDA utføres i regi av Statsbygg v/sluttfasegruppa.

*forvaltning, drift og vedlikehold

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KONTRAHERE ENTREPRISE

EKSEMPLER PÅ ENTERPRISER

  • Totalentreprise 1
  • Utførelsesentreprise 2
  • Utførelsesentreprise enkel 3
  1. NS 8407 Totalentreprise og samspill
  2. NS 8405
  3. NS 8406
  4. Terskelverdi i EØS = 44 millioner

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KOSTNADS- OG USIKKERHETSANALYSER

FORMÅL

I planleggingsfasen skal prosjektene med utgangspunkt i LCC-beregningen fra utviklingsfasen lage en mer detaljert LCC-beregning etter hvert som bygget planlegges i detalj.

I denne fasen skal LCC-analysene brukes til å se på de økonomiske konsekvensene av ulike alternativer, tekniske anlegg, material- og miljøvalg. I denne fasen er det prosjekteringsgruppen i samarbeid med Statsbygg som gjennomfører LCC-analysen.

I Statsbygg er det FØ som har fag- og metodeansvar for kostnadsestimering.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

LEIEAVTALE

FORMÅL

Inngå en gjensidig forpliktelse om leiekostnad og leieperiode, som sikrer gjennomføring av prosjekt. Dette kan være en ny avtale eller tillegg til eksisterende.

Unntaksvis vil forpliktelsen kunne knyttes til aksept av prosjektets sluttkostnad

EKSEMPLER PÅ STYRENDE DOKUMENTER

  • Godkjent styringsdokument etter fremlagt forprosjekt med kvalitetssikret styringsramme
  • Husleieberegning
  • Statsbyggs leieavtale
  • Husleienotat til behandling i utvalget

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

GJENNOMFØRE

FORMÅL

Formålet med gjennomføringsfasen er å sette opp bygget i tråd med prosjektets målsetninger.


Gjennomføringsfasen innledes når det er gitt oppstartsbevilgning.

For prosjekter med finansiering over statsbudsjettet er det ofte et relativt langt opphold mellom planleggingsfasen og gjennomføringsfasen fordi godkjenning av kostnads- og styringsramme kan ta tid.

Gjennomføringsfasen innebærer detaljprosjektering og oppføring av bygget.

Hvis kontraktsformen er totalentreprise er det entreprenøren som har ansvar for både detaljprosjekteringen og byggingen.

Ved byggherrestyrte entrepriser er det Statsbygg som har ansvar for at prosjekteringsgruppen utarbeider detaljprosjektet. Entreprenøren(e) har ansvar for oppføring av bygget, men Statsbygg må følge opp entreprenøren(e) under byggingen.

Typiske dokumenter som skal godkjennes / besluttes er:

  • Konkurransegrunnlag entreprenør(er) godkjennes av prosjekteier
  • Tilbudsinnstilling (er) godkjennes av prosjekteier

DETALJPROSJEKT

FORMÅL

Formålet er å utarbeide detaljprosjekt/konkurransegrunnlag innenfor kostnadsrammen med utgangspunkt i godkjent forprosjekt.

Hvorvidt Statsbygg er ansvarlig for utførelse av detaljprosjekteringen er avhengig av entrepriseform. I totalentrepriser er detaljprosjekteringen entreprenørens ansvar. Ved bruk av byggherrestyrte entrepriser har Statsbygg ansvar for detaljprosjekteringen.

Det er prosjekteringsgruppen som utarbeider detaljprosjekt/konkurransegrunnlag. Grunnlaget for detaljprosjekteringen er godkjent forprosjekt, kostnadsramme, usikkerhetsanalyse, byggeprogram med romprogram/funksjonsprogram og eventuelle vedtatte endringer.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

KONTRAHERE ENTREPRISE

EKSEMPLER PÅ ENTERPRISER

  • Totalentreprise 1
  • Utførelsesentreprise 2
  • Utførelsesentreprise enkel 3
  1. NS 8407 Totalentreprise og samspill
  2. NS 8405
  3. NS 8406
  4. Terskelverdi i EØS = 44 millioner

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

OPPFØLGING AV BYGGESAK

FORMÅL

Innhold under produksjon

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

VERIFISERING AV ØKONOMISK RAMME

I Statsbygg er det FØ som har fag- og metodeansvar for kostnadsestimering.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

OPPLÆRING

FORMÅL

Formålet er å sikre at det gjennomføres opplæring i drift og vedlikehold av bygget.

I god tid før avslutningsfasen skal PG/TE utarbeide en opplæringsplan for driftspersonell. PL er ansvarlig og koordinerer kursopplegg og deltagelse med forvalter. Forvalter er ansvarlig for at driftspersonell har nødvendig opplæring og kunnskap for å drifte eiendommen. En del av opplæringen er drifts deltagelse i systemtestene. Ferdig FDV benyttes som en del av opplæringsgrunnlaget. .

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

AVSLUTTE

FORMÅL

Hensikten med denne fasen er å sikre systematisk ferdigstillelse og god overgang fra prosjekt til forvaltning.


Forvalter/drift involveres i alle leveranser.

Overtakelse av entrepriser gjennomføres og dokumenteres. Sluttdiskusjoner med entreprenør og rådgivere. Tekniske anlegg tas i bruk gjennom testing og oppstart prøvedrift. FDV dokumentasjon leveres og aksepteres. Opplæring planlegges og gjennomføres.

Innflytting i bygget og formell overlevering av prosjektet til forvaltning er viktige hendelser i denne fasen. Formell overføring av eierskapet fra prosjektet til forvaltning skjer i beslutningsport 6.

Prosjektleder må fremskaffe ferdigattest som gir tillatelse til bruk av bygget (se prosedyre 10-07) og energiattest fra Norges vassdrags- og energidirektorat (se prosedyre 10-21).

Begreper: Systematisk ferdigstillelse = En strukturert prosess for å sikre at prosjektet oppfyller alle funksjonskrav.

ENTREPRISEOVERTAKELSER

Entrepriseovertakelse er formell overtakelse av kontraktsarbeider mellom Statsbygg og kontraktspart. Det skilles mellom entrepriseovertakelser med og uten prøvedrift, og for byggherrestyrte entrepriser og totalentreprise. De tekniske entreprisene har prøvedrift og da er entrepriseovertakelsen etter prøvedriftsperioden.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

IDRIFTSETTING OG TESTING

FORMÅL

Sikre at tekniske systemer fungerer etter forutsetningene

Gjennomføres iht plan for systematisk ferdigstillelse. Forutsetter at relevante deler av FDV er ferdig. Drift deltar i testingen som en del av opplæringen.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

PRØVEDRIFT

FORMÅL

Sikre at prøvedriften struktureres og gjennomføres iht vedtatte planer.

I prøvedriftsperioden skal det verifiseres at alle tekniske anlegg fungerer som forutsatt og driften av anleggene skal optimaliseres. Kompetanse skal overføres til driftspersonell. Etter prøvedriftsperioden er det klart for overtakelse av kontraktsarbeidet.

Før prøvedriftsperioden kan starte skal det avholdes et oppstartsmøte med føring av protokoll. Før dette oppstartsmøtet skal det være gjennomført godkjente ferdigbefaringer. Entreprenøren€ skal også ha overlevert til byggherren komplett FDV-dokumentasjon. For byggherrens rett til å nekte oppstart prøvedriftsperiode gjelder tilsvarende regler som for byggherrens rett til å nekte overtakelse av kontraktsarbeidet; ved vesentlige feil ved kontraktsarbeidet (mangler ved anlegget eller mangler vedr. dokumentasjon) kan oppstart nektes.

Ved avslutning av prøvedriftsperioden skal følgende være utført og dokumentert:

  • alle anlegg fungerer som forutsatt ved normal drift av bygget
  • feil og mangler som har oppstått i prøvedriftsperioden skal være utkvittert
  • opplæring av driftspersonalet skal være gjennomført
  • rapport fra prøvedriftsperioden er utarbeidet av PG

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

FDV-DOKUMENTASJON

FORMÅL

Formålet er å samle inn og kontrollere en komplett og strukturert Forvaltning, Drift og Vedlikeholdsinstruks (FDV).

En komplett FDV med tegninger, systeminformasjon, produktinformasjon og vedlikeholdsanvisninger skal være lagt inn i dokumentinnsamlingsverktøyet (p.t. TIDA.)

FDV-dokumentasjonen skal ferdigstilles før oppstart prøvedriftsperiode for kontrakter med prøvedriftsperiode eller i forbindelse med overtakelse for kontrakter uten prøvedriftsperiode. Selve utarbeidelsen av FDV-dokumentasjon gjennomføres i planleggings- og gjennomføringsfasen.

FDV-dokumentasjonen skal brukes som grunnlag for opplæring av driftspersonell og bruker.

I større prosjekter kan det være hensiktsmessig at PL oppnevner egen fagressurs FDV som er ansvarlig for å koordinere og følge opp FDV-dokumentasjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

OPPLÆRING

FORMÅL

Formålet er å sikre at det gjennomføres opplæring i drift og vedlikehold av bygget.

I god tid før avslutningsfasen skal PG/TE utarbeide en opplæringsplan for driftspersonell. PL er ansvarlig og koordinerer kursopplegg og deltagelse med forvalter. Forvalter er ansvarlig for at driftspersonell har nødvendig opplæring og kunnskap for å drifte eiendommen.

En del av opplæringen er drifts deltagelse i systemtestene.

Ferdig FDV benyttes som en del av opplæringsgrunnlaget.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

OVERFØRING TIL FORVALTER

FORMÅL

Formålet er å gjennomføre en overlevering av byggeprosjekt til forvaltning med tydelig og formalisert ansvarsoverføring

Overføring av byggeprosjekt til forvaltning skal planlegges av prosjektleder i god tid, og gjennomføres senest seks måneder etter at kunden har tatt bygget i bruk, forutsatt at prøvedrift har startet. Overføringsprotokoll skal være signert før B6. Før oppstart av avslutningsfasen skal prosjektleder ha planlagt prøvedrift og plan for overføring av bygg til forvaltning skal være endelig lagt. Første formelle møte om overføring skal skje allerede i utviklingsfasen, da utkast til plan for overføring blir lagt.

Planlegging av prøvedrift er prosjektleders ansvar. Planleggingen skal skje i samarbeid med E som er forpliktet til å stille med tilstrekkelige ressurser. Det bør i forbindelse med komplekse bygg vurderes å opprette mottaksprosjekt fra eiendomsavdelingens side som sammen med prosjektet har ansvar for å sjekke ut at ytelser og krav/funksjonsbeskrivelser er levert i henhold til kontrakt.

Prosjektet har ansvar for feil og mangellister og skal avslutte kontraktsmessige forhold tilknyttet prosjektet, med mindre annet blir avtalt. Prosjektleder byggeprosjekt har ansvar for å skaffe til veie ferdigattest på bygget. Dette betyr at det også etter overtakelse må være et tett samarbeid mellom prosjektet og forvaltningen, siden bl.a. sluttoppgjør kan komme på et senere tidspunkt.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

REGISTRERING AV SLUTTKOSTNAD

I Statsbygg er det FØ som har fag- og metodeansvar for kostnadsestimering.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

REKLAMASJON

FORMÅL

Innhold under produksjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

FORVALTE

FORMÅL

Sikre eiendommen gjennom gode driftsløsninger, verdibevarende vedlikehold, systematisk utvikling og tilpasning for å møte kundens behov gjennom byggets levetid. Medansvar for avslutning av prosjekt og overgang til ordinær drift


Endelig overlevering av prosjektet til forvaltning. Forvalter/drift avslutter prøvedrift og reklamasjonsfase i samarbeid med prosjektet. Arbeids-/ansvarsdeling for gjenværende punkter avklares.

LEVERANSER

FORMÅL

Innhold under produksjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

OVERFØRING FORVALTER

FORMÅL

Innhold under produksjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

OPPLÆRING

FORMÅL

Innhold under produksjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

FDV-DOKUMENTASJON

FORMÅL

Innhold under produksjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

PRØVEDRIFT

FORMÅL

Innhold under produksjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

REKLAMASJON

FORMÅL

Innhold under produksjon.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

PROSJEKTEIERSTYRING

Prosjekteierstyring innebærer å ha eierskap (kontrollrett) og ansvar for verdiskapning i prosjektene. Formålet er å sikre at virksomhetens strategiske målsetninger nås gjennom riktige og effektive prosjekter. Prosjekteier har det overordnede ansvaret i Statsbyggs prosjekter. Prosjekteiers rolle er å sikre at prosjektet gjennom hele prosjektperioden arbeider for å nå målene og levere et resultat som vil gi de ønskede gevinster.

Prosjekteiers viktigste ansvarsområder er:

utpeke en prosjektleder for prosjektet
rapportere til oppdragsgiver
ansvarlig for at prosjektets rammer, finansiering, mål og at retningslinjer for rapportering er beskrevet i oppdragsbrevet fra oppdragsgiver
at prosjektene i porteføljen etterlever prosjektmodellen
Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

PROSJEKTLEDELSE

Prosjekteier beslutter hvem som skal være prosjektleder i prosjektet. Prosjektleder arbeider i grensesnittene mellom prosjektet og prosjekteier, eksterne premissgivere, egen organisasjon, brukere, oppdragsgiver og kontraktsparter.

Prosjektleder er ansvarlig for å nå prosjektets resultatmål og ivareta byggherrens plikter etter Byggherreforskriften. Prosjektleder må anvende sin kompetanse og lederegenskaper for å bygge opp et godt prosjektteam, skape engasjement og et godt samarbeidsklima.

Prosjektleder delegerer ansvar og oppgaver i prosjektet og påser at arbeid blir utført i henhold til etablerte planer og iverksetter om nødvendig korrektive tiltak.

I prosjekter med intern prosjekteringsleder (PRL) vil PRL lede prosjekteringsarbeidene og fagressursene. PRL sitt ansvar kan være avgrenset til enkelte faser, eller til oppfølging av bestemte kontrakter. Nærmere avgrensning mellom PL og PRL må gjøres i det enkelte prosjekt.

Samtlige styrende dokumenter (prosedyrer, veiledere og maler) finnes i HUSET og arbeidsrom.

Klikk her for å lese vår personvernerklæring